Bakgrunn

Vi har valgt litt utradisjonelt for neste skoleår, det er det denne bloggen skal handle om.

Etter at poden ble født i august, har forsåvidt livene våre allerede blitt totalt forandret. Skoleåret som straks er ferdig har vært et annerledesår. Fra høsten igjen, når mini fyller ett år, ville det være naturlig å tenke at mor og far skal tilbake til sine jobber, og at mini er trygt plassert i barnehagen. Vi ville det ikke helt sånn.

Vi synes ettåringer er litt små til å ha lenger "arbeidsuker" i barnehagen enn det vi har på jobb, hvis vi ikke må. Og pappa'n i huset kunne nok godt tenkt seg et "friår" sånn som mamma'n har hatt i år (selv om vi alle veit at å være hjemme med bittesmå barn ikke er "fri", sant?) Vi har derfor valgt kontantstøtte for pappa'n neste skoleår.

Kontantstøtten dekker på ingen måte inn hele lønna som forsvinner. Jeg er faktisk også usikker på hva ulønnet permisjon gjør med trygderettigheter, sykepenger og sånt? Vi er i hvert fall helt sikre på at neste skoleår vil ikke økonomien vår være spesielt god. Sånn for å sette prikken over i'en har jeg søkt om å få jobbe redusert, siden jeg skal studere ved siden av jobb. Sånn for å gjøre det hele enda litt enklere....

Vi har regnet på det altså, og det skal, uten uforutsette utgifter, gå akkurat rundt. Da kan vi ikke regne med noe særlig ferieturer (er det uansett noe særlig gøy med en liten mini?), ikke så mange fancy middager, og vi må selge en av de tre (!) bilene våre. Jeg har sparepenger på konto, så dette skal på ingen måte være et uforsvarlig prosjekt, men vi må legge inn litt innsats.

Og det er nettopp det jeg må gjøre det til; et prosjekt. Ellers er jeg redd motivasjonen for å klare det vil forsvinne ganske raskt, og at jeg vil bruke et helt år på å forbanne valget vi har gjort. Så: prosjekt it is, og det er der bloggen kommer inn i bildet. Akkurat bloggplattformen er kanskje litt utdatert, men det er nå engang den jeg mestrer sånn passelig.

Bittelitt tilfeldige bilder, men bedre enn ingen bilder? :)

I min søken etter navn på bloggen (Fy søren så vanskelig! Og akk så mange av ordene våre som inneholder æ, ø og å!), har jeg fått inntrykk av at det er mange som kunne tenkt seg å "gire ned" både lønn og forbruk slik som vi skal og må gjøre neste år. Kanskje bloggen kan vise at det kan gå, sånn at flere tør å prøve? Og kanskje går det an å leve for litt mindre og jobbe litt mindre på mer permanent basis? Og hvis du også kunne tenke deg å prøve, kanskje du kan slippe å gjøre de samme feilene som oss? ;)

Nå skal faktisk poden i barnehage allikevel fra august. Mer om det senere. Planer er til for å endres!