Det store kafferegnskapet: Fasit

Æsj, asså.

Jeg er glad i kaffe. Fram til nå har vi brukt Dolce gusto kapselmaskin, og trakter hvis vi er mange en dag. Vi har faktisk en kapselmaskin på soverommet også, som ble flittig brukt før poden kom til. Kapsler er lettvint, godt, lett å velge akkurat hva du vil ha (hvis du harkapslene)... Men det blir jo litt søppel av det. Og er det ikke litt dyrt?

En boks med kapsler koster mellom 50 og 60 kroner, og i den er det 16 kapsler. Altså 16 kopper kaffe hvis du ikke velger en sånn variant med melk som trenger to kapsler da. Det gjør jeg sjelden. 56 kr (for å få et rundt tall) / 16 = 3,5 kr per kopp.

Så var det trakteren da... Vi har en gammel, arvet Moccamaster (med ny kolbe. Den var visst knusbar, gitt). Jeg synes det er tungvint, tar lang tid (det GJØR ikke det, egentlig, men det bare føles sånn), og kaffen blir ganske lik og kjedelig hver gang. Så er jo spørsmålet: Er kapselkaffen så god at det er verdt det?

Vi satte sånn halv-vitenskaplig i gang:

Dette er hver gang vi har satt på trakteren med en og samme kaffepose. Hver gang har vi traktet sånn cirka 3 kopper. Pose-kaffe får du i mange prisklasser, men jeg tar utgangspunkt i 2 for 50,- tilbudet på Coop som er der vi handler oftest. Da blir det: 25 kr / 33 = 0,76 kroner per kopp.

* Utgifter til innkjøp av maskiner er ikke regnet inn i dette (tror det er sånn relativt likt, altså, særlig hvis du regner med at Moccamasteren nok lever litt lenger enn Dolce gusto'en. Heller ikke utgifter til kaffefilter er regnet inn.

Så da blir det trakterkaffe neste skoleår, da! Sukk og stønn. Men jeg har kapsler, og akter å bruke dem når jeg virkelig har fortjent det!

Note to self: Filtermalt, IKKE kokmalt! Og husk filter!!

Bil....

Nå er ikke bil, og særlig ikke bruktbil, noe budsjettips i seg selv....

Men på bygda tør jeg påstå at man faktisk MÅ ha bil. Nå er Spinn installert til forsikringen, og autopassbrikke er på plass, så får vi håpe det i allefall hjelper litt!

Budsjett-veto

Altså, veto blir litt feil ord, men dette innlegget skal kort handle om de tingene vi får lov til å IKKE spare på neste skoleår!

Jeg er innstilt på å bruke lite penger på unødvendigheter og "luksus" neste år. Noen har ikke noe valg når det kommer til sånt og har konstant dårlig råd uten å ha valgt det selv. For oss er dette både selvvalgt og tidsavgrenset, så det er slett ikke synd på oss. Men jeg må ha NOE å se fram til, ellers blir jeg (enda mer) gal!!

Så, dette har jeg tenkt å sløse penger på skoleåret 2017-2018:
-Hotell og middag ute den helga vi har billetter til Les Miserables. Og så må det jo dryppe noe på barnevakta.
-Tur til NM i Bergen i februar. Fly, hotell, spise ute, hele pakka. Vi bruker det vi finner av eurobonuspoeng, hotellrabatter og slikt, da...
-Is på Billitt-kiosken, både denne sommeren og neste!
-Jeg må ha ny maskara, fant jeg ut på fredag. Den nyeste jeg har kjøpte jeg rett før bryllupet vårt, og straks har vi 3 års bryllupsdag...

Selvfølgelig skal mini få det han trenger av klær, sko og annet, selv om jeg prøver å få tak i det aller meste brukt. Og skulle det melde seg barnevakt en eller annen gang så er jeg klar for en ørliten miniferie med mannen :)

Det store kafferegnestykket

To be continued....

Harry-handling according to Marte

Jeg hadde visst så mye å si om handel på svenskegrensa at det fortjener (?) et eget innlegg.

For, jeg digger harry-handling! Regnestykket taler ikke helt min sak når jeg regner på utgifter til drivstoff, bompenger, slitasje på bilen, og minst et måltid på restaurant når jeg er borte hele dagen, dessverre. Men, jeg ser på det som en ørliten ferietur og koser meg med det, så da får det være greit.

Favoritten i det siste har vært Nordby (ved Svinesund). Det kjipe der er at du må kjøre til Strömstad for å komme deg på Systembolaget. Jeg har amma eller vært gravid siste halvannet året, så da har det ikke vært så aktuelt. Men bortsett fra mangelen på Systembolaget har Nordby virkelig alt jeg trenger! Ellers funker både Charlottenberg og Töcksfors. Hvis man bor på Østlandet, that is!

Det jeg vel kan påstå at jeg lærer hver gang jeg har vært på en sånn tur og ser over kassalappene, er at også her må du være obs på pris: Slett ikke alt er billigere i Sverige enn i Norge! Det er aller mest å spare hvis du ikke MÅ ha de store, kjente merkene. Jeg googler litt før jeg reiser, og har en viss ide om hva som lønner seg og ikke. Og så skal man ikke kimse av gleden over matvarer og godteri du ikke får tak i hjemme :) Siste sjokk: Yoghurtnøtter! Heisann, det var dyrt det! Men muligens verdt det...


Varer jeg ofte handler for å spare penger (i tillegg til alkohol-varer og røyk til mamma...):
-Karbonadedeig
-Rent kjøtt (særlig i grillmat i sesongen)
-Kylling
-Brusbokser (noe må man jo unne seg?)
-Sjokolade (vær obs på pris, gå etter sånne 2 for ettellerannet-tilbud)
-Potetgull
-Potetmos, supper, gryter, pasta hvis det er tilbud
-Kjøttboller, hamburgere, løvbiff
-Ost!
-Kjøttpålegg
-Kokosboller, damsugare, masariner

Dillchips må med, koste hva det koste vil....

Varer jeg ofte handler for å få litt variasjon/som ikke er så lett å få tak i hjemme:
-Store flasker med Ramlösa
-Tuc (salt kjeks)
-Yoghurtnøtter (hadde vanvittige cravings da jeg var gravid, men de går jo ikke over!)
-Barnemat
-Riskaker
-Kaffe-sirup

Det eneste jeg kommer på i farta som slett ikke lønner seg er bleier! Jeg er ganske ny i jungelen av baby-utstyr, men det skal visstnok være penger å spare på å ta turen over grensa.

Har du andre ting på harry-lista di, eller noe jeg bør holde meg langt unna?

Jeg - et hamster

Litt av drømmen min med denne bloggen er at kanskje kanskje kan noen der ute lære noe av oss (om ikke noe annet så lære av våre feil...). Derfor finnes etiketten Tips og triks.

Dagens tips er ikke et sånt man bare kaster seg rundt og gjør, men vi har heldigvis muligheten:

Spiskammers!

Vi har spiskammers i et sånt halvkoselig kjellerrom. Det virkelig fine med dette rommet er at det holder rundt 16 grader hele året. Overraskende mye mat klarer seg i den temperaturen i stedet for kjøleskap! 

Og det er her hamster-genet mitt tar litt over... Men jeg syns ikke det er så dumt når du først har plass, altså! Hamstre når matbutikkene har salg på varer du veit du bruker, og som tåler å stå litt. Les reklamen som kommer i posten, noter hva som er billig og gå i hvert fall i et par ulike matbutikker selv om du (jeg) føler deg både gnien og gjerrig når du gjør det. Matvarepriser og handlelister tror jeg nok jeg må skrive mer om, for der er det mye å hente hvis du vil!

Beklager rotet....

Ellers er jeg sånn skrudd sammen at jeg elsker harry-handling på svenskegrensa! Det fortjener et helt eget innlegg. I mårra, kanskje!

The game changer (1)

Planen var som kjent at Eivind skulle være hjemme med Iver neste skoleår. Vi levde ganske godt med å ha takket nei til deltidsplass i familiebarnehagen, og planla et rolig og trygt år for mini hjemme sammen med pappa. Jeg hadde litt kalde føtter fra tid til annen, riktig nok (Kommer han til å bli et sosialt utskudd? Vil han lære seg å leke med andre? Kommer han noen gang til å lære å spise med skje alene??), men også jeg var ganske trygg på valget vi hadde tatt.

Rent økonomisk betydde valget at Eivind skulle ha ulønnet permisjon og motta kontantstøtte. Det er bare dette ene året vi har mulighet til å ta det valget, og for oss er det en fin ordning. Så slapp vi også utgifter til barnehage.

Men så er det jo en gang sånn at å planlegge livet er en umulig øvelse... Vi hadde takket nei til barnehagetilbudet vi fikk (som det slett ikke var noe feil med, altså!), og hadde også krysset av for at vi heller ikke ville motta flere tilbud dersom det ble ledig i favoritt-barnehagen vår. Men så ringte de altså fra barnehagen vi hadde satt som nummer en på ønskelista vår, og hadde ledig plass to dager i uka! På det tidspunktet hadde nok pappa'n innsett at det kunne bli litt intenst å være sammen 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. Og det var jo denne barnehagen vi ville til. Kunne vi la sjansen gå fra oss? Nei.

Så da ble det sånn. Kontantstøtten blir halvert, barnehageplassen må betales, og barnehageklær må handles. Ikke en genial avgjørelse for økonomien, men vi skal klare det. Det var jo sånn at penger ikke er alt (?)

Og drømmebarnehagen vår? Den heter Solsida barnebeite. Hvis du ble nysgjerrig på hva slags barnehage som kan få oss enda litt nærmere grensa for hva som er mulig økonomisk, kan du lese mer her.

Bakgrunn

Vi har valgt litt utradisjonelt for neste skoleår, det er det denne bloggen skal handle om.

Etter at poden ble født i august, har forsåvidt livene våre allerede blitt totalt forandret. Skoleåret som straks er ferdig har vært et annerledesår. Fra høsten igjen, når mini fyller ett år, ville det være naturlig å tenke at mor og far skal tilbake til sine jobber, og at mini er trygt plassert i barnehagen. Vi ville det ikke helt sånn.

Vi synes ettåringer er litt små til å ha lenger "arbeidsuker" i barnehagen enn det vi har på jobb, hvis vi ikke må. Og pappa'n i huset kunne nok godt tenkt seg et "friår" sånn som mamma'n har hatt i år (selv om vi alle veit at å være hjemme med bittesmå barn ikke er "fri", sant?) Vi har derfor valgt kontantstøtte for pappa'n neste skoleår.

Kontantstøtten dekker på ingen måte inn hele lønna som forsvinner. Jeg er faktisk også usikker på hva ulønnet permisjon gjør med trygderettigheter, sykepenger og sånt? Vi er i hvert fall helt sikre på at neste skoleår vil ikke økonomien vår være spesielt god. Sånn for å sette prikken over i'en har jeg søkt om å få jobbe redusert, siden jeg skal studere ved siden av jobb. Sånn for å gjøre det hele enda litt enklere....

Vi har regnet på det altså, og det skal, uten uforutsette utgifter, gå akkurat rundt. Da kan vi ikke regne med noe særlig ferieturer (er det uansett noe særlig gøy med en liten mini?), ikke så mange fancy middager, og vi må selge en av de tre (!) bilene våre. Jeg har sparepenger på konto, så dette skal på ingen måte være et uforsvarlig prosjekt, men vi må legge inn litt innsats.

Og det er nettopp det jeg må gjøre det til; et prosjekt. Ellers er jeg redd motivasjonen for å klare det vil forsvinne ganske raskt, og at jeg vil bruke et helt år på å forbanne valget vi har gjort. Så: prosjekt it is, og det er der bloggen kommer inn i bildet. Akkurat bloggplattformen er kanskje litt utdatert, men det er nå engang den jeg mestrer sånn passelig.

Bittelitt tilfeldige bilder, men bedre enn ingen bilder? :)

I min søken etter navn på bloggen (Fy søren så vanskelig! Og akk så mange av ordene våre som inneholder æ, ø og å!), har jeg fått inntrykk av at det er mange som kunne tenkt seg å "gire ned" både lønn og forbruk slik som vi skal og må gjøre neste år. Kanskje bloggen kan vise at det kan gå, sånn at flere tør å prøve? Og kanskje går det an å leve for litt mindre og jobbe litt mindre på mer permanent basis? Og hvis du også kunne tenke deg å prøve, kanskje du kan slippe å gjøre de samme feilene som oss? ;)

Nå skal faktisk poden i barnehage allikevel fra august. Mer om det senere. Planer er til for å endres!

Penger er ikke alt?

Velkommen til ny blogg! Skoleåret 2017/2018 skal min lille familie leve av betraktelig mindre lønn enn vi pleier - helt selvvalgt. Hvorfor, og hva vi lærer underveis, kommer!